Hvem er vi: 

Annette: 51 år gammel spesialsykepleier med 3 voksne barn og et barnebarn. Født i Sarpsborg men nå bosatt på Strømmen. Tok førerkort på motorsykkel 1 juni 2017 og deltok på Touratech sin Offroad School 2.juni samme år. Er derfor relativt fersk i mc verden. Interesser: Aktiv fritid og elsker å kjøre motorsykkel. Kjører en BMW F650 GS 2010 modell på turen. 

Frode: 52 år gammel prosjektleder fra Lørenskog, og nå samboer med Annette boende på Strømmen. Tok førerkort på mc som 18 åring, og rukket en masse turer i inn og - utland. Bla. Australia og jorden rundt i 2007. Kjører en BMW R1200 GS 2016 modell. Interesser: Eventyr. 

Jasper nasjonalpark

Her fra en rask stop i Jasper nasjonalpark

 

Hvordan ble drømmen til:                                           

For noen år tilbake, begynte jeg å planlegge en reise gjennom Nord-Mellom- og Sør America alene. Annette hadde veldig lyst til å være med på deler av reisen, men med alt utstyret som trengs og uten førerkort, var dette ikke et alternativ. Mye av turen skulle dessuten foregå utenfor asfalt. Løsningen kom etter en Europatur vi hadde i 2016, hvor Annette møtte mange kvinnelige mc-førere, og spiren til selv å ta førekort ble født. Førerkortet tok hun våren 2017. 

Hvordan forberede seg: 

Et spørsmål som kan gi ulike svar. Vi har valgt å lese en del om det vi tror ligger foran oss, uten å planlegge for mye. Utfordringene møter vi etter hvert som de kommer. Noen nødvendige forbredelser må likevel gjøres. Som bla. pass, visum, forsikringer, transport tillatelser, internasjonale førerkort, dokumenter for innførsel, vaksine, og medisiner. Utstyr er den kategorien som er vanskeligst. Man har begrenset med plass, og et stort behov for å holde vekten nede. Gjør man i tillegg som oss og camper, økes vekten betraktelig på utstyret, men man står friere i valg av hvor man kan dra og hvor man stopper for dagen. Vi har i en periode reist på turer for å teste ut behovet av utstyr. Siden vi må forholde oss til varme og kulde, gir dette utfordringer i forhold til utstyr.                                                                               

I tillegg må motorsyklene tilpasses for denne type tur, og her har Speed Motorcenter gitt oss mye hjelp og informasjon. Syklene har før avreise blitt nøye gått gjennom av mekanikerne. 

Maria hjelper til med å velge utstyr

Espen går gjennom syklene

Hvilke veier skal vi velge og hva skal man se. 

Ønsket vårt for denne turen, er å ta det litt som det kommer. Likevel har vi satt opp en del steder og attraksjoner vi ønsker å få med oss. Tidligere reiser har gitt meg erfaring om at man ikke skal planlegge for mye, men heller snakke med lokalbefolkningen og andre reisende underveis. 

Her får vi tips fra en Kanadier om mulig overnatting

«Traveling –

it leaves you

speechless, then

turns you into a

storyteller.”

– Ibn Battuta

Her får vi tips fra en Kanadier om mulig overnatting

Etter sammenkomst og avskjed med familie og venner, satte vi avgårde på vår ferd den 11.juli. Første stopp var Sandefjord og Speed, for å plukke opp noen siste saker og takke for samarbeidet og hjelp så langt. 

Avskjed med venner og familie

Frode og Terje prater

Venstre: Familie og venner samlet til avskjedsfest. Høyre: Sjefen selv Terje og Frode har en hyggestund.

Turen videre tok oss med ferge fra Larvik til Hirtshals. Deretter et kort stopp hos venner i Århus. 

Neste mål var Dunkirk i Frankrike, for å så ta ferge på nytt over til Dover og veien videre til London. Her hadde vi avtalt å sende begge syklene med cargofly til Vancouver i Canada.                                                      

Siden det ville ta en uke fra leveranse til mottak i Vancouver, benyttet vi to dager til å se oss om i Chertsey 4,5mil utenfor London. 

Flyreisen til Canada på 10timer, tok oss over Grønland før ankomst i Vancouver. Vi reiste midt på dagen fra London, og ankom ved halv fire tiden i Vancouver, så det ble en lang dag. Her hadde vi forhåndsbooket fem netter på Bowen Island til syklene ville ankomme den 23.Juli.                                                 

Stedet som er en liten øy noen mil utenfor bykjernen, viste seg å være et lite paradis. Her benyttet man tommelen for å komme rundt, og menneskene som bor der var opptatt av å nyte livet i et rolig tempo.            

Alderwood Farm som vi var så heldig å overnatte på, hadde et esel "Tony", tre hunder og to emuer. Vi var de eneste gjestene, så vi nøt noen rolige dager med god mat og avslapning.   

                            Alderwood farm utenfor hytta vår

Alderwood farm utenfor hytten vår.

Dagen syklene skulle komme var vi meget spente, så vi la i vei til flyplassen tidlig for å hente de ut. Etter å ha lett en stund etter adressen, kom vi frem til cargoutleveringen. Siden vi hadde valgt å gjøre mottaket selv, var vi litt i villrede på hva og hvordan dette ville foregå. Det skulle vise seg at dette ikke var noe å bekymre seg for. Etter å ha funnet de rette papirene og en tur til tollmottaket for noen stempler, kom gutta på cargoen med kassene ut på rampen. Vi fikk låne litt verktøy til å fjerne emballasjen og sykla ble deretter rigget opp med bagasje, og vi la i vei ut fra Vancouver og vårt eventyr kunne starte. 

Air canada

pakker ut syklene

Klar for å starte papirmøllen hos Air Canada Cargo og ta i mot syklene.                    

I planleggingen tidligere, har vi ønsker å kjøre deler av TAT (Trans American Trail) som er en off-road løype som følger Rocky Mountain kjeden fra Montana. Så naturlig nok ble retningen satt østover i Canada og langs Fraser river og utenfor motorvei. Etter hvert som vi har reist, lærer man raskt at det man planlegger og tror, kanskje ikke alltid kan gjennomføres. Vi har fra Vancouver til Kamloops slått opp teltet der vi har ønsket.

Studere utsikten

Overnatting på en strand

Venstre: Utsikten fra teltåpningen ned mot elven Fraser. Høyre: Sen ankomst medførste overnatting på en strand vi kom over i bjørneområde. Litt nervøs den natten. 

Etter hvert som vi har kommet lengre inn i Canda og villmarken, har vi måttet forholde oss til det som finnes av rovdyr. Bjørnen er en faktor man ikke kommer bort i fra. Så etter innkjøp av obligatorisk bjørnespray (10 ganger sterkere enn pepperspray) og overnatting på strand uten telt, har vi nå tatt inn på campingplasser.

Camping i Lundbom Lake, Kamloops

Her nytes solnedgangen

Venstre: Fra camping i Lundbom Lake, Kamloops. Følte vi var i indianerland. Høyre: Her nytes solnedgangen.

Canada er et stort land, og vi rekker ikke alt denne gangen. Vi har valgt å besøke noen nasjonalparker som vi har blitt anbefalt fra Kanadiere. Etter avreise fra Vancouver har vi kjørt ca 3000 km gjennom et landskap som tar pusten fra deg. På en dag kan vi oppleve enorme fjellkjeder, for så å komme inn i steppelandskap. Deretter områder som kan minne om naturen i Norge. Å være Norsk i Canada er heller ikke dumt. Vi opplever hele tiden at mennesker i alle aldre kommer bort å slår av en prat. Vi blir ofte invitert hjem til de vi snakker med. 

Jasper Nationalpark ble varmt anbefalt fra flere vi snakket med. Denne parken viste seg å være storslagen, så vi ble lengre enn planlagt. Her hadde vi også vårt første møte med bjørn i sine naturlige omgivelser. Dette var et magisk øyeblikk, men også nervepirrende. Bjørnen befant seg 30 meter fra oss og hadde med seg en unge.

                        Bjørn i Canada

Jasper Nationalpark er nok en av vår topp ti, på grunn av det imponerende landskapet som hele tiden er i forandring. Her befinner det seg isbreer, mektige fjell, fargerike skogspartier og store elvedeltar med asureblå farge fra isbreene. Canada har så langt levert over all forventninger, og vi gleder oss til reisen videre. 

Dere kan forøvrig også følge med på vår reise på Facebook: @bikersroad2adventures

Nedenfor kommer et knippe bilder fra denne fantastiske nasjonalparken. 

utsikt

utsikt

 

utsikt

utsikt

Les også:

 Reisebrev 2